Tonje Westby: "Vi har ingen garanti!"

Tonje Westby falt av en hest som ble skremt, fikk en hjerneblødning, ble lagt i koma og har fått en hjerneskade. Plutselig var hun satt på sidelinjen.

Hvorfor skjedde dette henne, som alltid hadde vært så aktiv? Og hva nå? Som pasient på Sunnaas Sykehus delte hun følgende tanker med sine medpasienter før hun reiste hjem til en ny og annerledes hverdag. Jeg fikk lov til å dele hennes tanker på bloggen min.

"Vi kommer ikke til verden med en etikett som angir "best-før-dato", "må benyttes innen-tidsangivelse" eller noen bruksanvisning for hvordan livet skal leves. Ei heller følger det med en garanti om god helse, lykke eller et innholdsrikt og godt liv.

Da vi bodde og jobbet i Etiopia ble jeg stadig oppmerksom på at opplevelsen av hva et godt liv inneholder er svært ulikt fra menneske til menneske. Fattige mennesker kan gi deg et hjertevarmt smil bare fordi de får et forståelsesfullt blikk i et veikryss. Det gir det mennesket lykke å få oppleve medmenneskelighet. Akkurat det tror jeg er ganske allment.

BLE LAGT I KOMA MED HJERNEBLØDNING
Disse månedene etter at jeg selv ble lagt i koma, med hjerneblødning etter å ha falt av en hest som ble skremt, har lært meg mye om hva som gir meg lykke, hvem som gir meg det og at det ikke finnes noen garanti for livet eller dets innhold.

Akkurat nå gleder jeg meg stort over at den åtte-årige nabojenta på Nesodden kom for å være sammen med bare meg en times tid i går kveld. Hun jublet fordi hun fikk et JA!! fra meg da hun spurte om å få komme på besøk mens mammaen trente. Vi har skravlet, ledd, tegnet, spist kake, delt tanker om livet, hørt på Markus og Martinius, sunget og klemt.

MEDPASIENTER I 20-ÅRENE
Jeg har medpasienter i begynnelsen av 20-årene. De kan glede seg til å komme hjem på permisjon i helgen selv om de må trilles i rullestol av moren sin og ikke lenger kan kjøre sin egen bil.

Vi har ingen garanti om så mye annet enn at en gang i livet skal vi dø. Jeg tror det er fint at det er sånn. Heldigvis for meg var det ikke enda.

MÅ VELGE HVA DAGEN SKAL GI MEG
Alt det andre som livet skal og bør fylles med må vi bare finne ut av underveis. Og så må vi forsøke å ta de riktige valgene når vi har muligheten.

"Vi kommer ikke til verden med en etikett som angir "best-før-dato."

Onsdag i neste uke skal jeg skrives ut fra Sunnaas og klare meg i en hverdag som jeg selv må fylle med innhold på dagtid mens jeg er sykemeldt i noen måneder. Da blir det jeg som må velge hva dagen skal gi meg mens Tor er på jobb. Og det er ikke en fysio-, ergoterapeut eller arbeidsgiver som legger planer og gir meg oppgaver på dagtid. Men jeg har en ide om hva jeg skal bruke dagene til og som vil gi både trening, mestring, mening og lykke.

Jeg velger å glede meg over det, men har ingen garanti for hvordan det vil gå.

Sånn er livet.