Biografi
Jeg er 1957-modell, vokste opp i Oslo og bor nå på Bekkestua i Bærum med min kone, Gro.
Vi har tre voksne barn, Mads, Morten og Ellen, som alle bodde hjemme da jeg fikk hjerneslag i 2009.
Jeg har alltid vært samfunnsorientert og opptatt av frivillig arbeid - har blant annet vært leder av Naturvernforbundet i Bærum.
MIN HISTORIE PÅ FILM
En film (ca 10 minutter) forteller min historie, med kommentarer også fra min kone og datter. Du finner den her: https://www.youtube.com/watch?v=znopRjF9q6E
Bakover - FØR Hodet BEGYNTE Å halte
På bildet sitter jeg nederst til venstre, ved siden av Ole Hedemann (piano) og Yngve Lohne (tverrfløyte), på midten av 70-tallet. Vi hadde det klingende navnet JOY (Jan, Ole og Yngve).
Jeg er utdannet Art Director / reklametegner (fra Westerdal), arbeidet i forskjellige reklamebyråer frem til 1993. Startet da mitt eget reklamebyrå (Schwencke Markedsføring & Design). Arbeidet blant annet for flere frivillige organisasjoner, inntil jeg ble fast ansatt i Norges Innsamlingsråd. Lokalt var jeg i mange år leder av Naturvernforbundet i Bærum. Da jeg fikk slag i 2009 var jeg ansatt som komunikasjonssjef i Norsk Forbund for utviklingshemmede (NFU). Jeg begynte å spille klassisk gitar som 9-åring og har alltid spilt - alene eller sammen med andre.
FREmover - UT AV TÅKEN
Å holde foredrag for pasienter, pårørende og fagpersoner har blitt min nye hverdag. Her fra Diakonhjemmet.
Jeg synes selv at jeg nå har kommet meg «ut av tåken», og har god livskvalitet og nytt livsmot. Når jeg ser tilbake på min rehabilitering, har jeg delt denne tiden i to - før og etter Sunnaas, avdeling KReSS (Kognitivt Rehabiliteringsenhet Sunnaas). Endelig var det noen som tok mine utfordringer på alvor, trodde på meg og så hele meg. Det ga meg mot til å stå på videre!
Å tørre å velge ny retning for å få et meningsfullt liv preger fremdeles hverdagen min. Mine erfaringer etter hjerneslaget deler jeg med andre gjennom denne nettsiden, og ved å holde foredrag og konserter med egne sanger der fokus er synliggjøring og mestring av usynlige utfordringer. Eller som jeg sier det: «Kunsten å mestre livet når hodet halter.» . Håpet er at andre med tilsvarende, «usynlige» utfordringer, samt pårørende og helsevesenet kan lære noe av min synliggjøring av dette temaet.
Idag er jeg 50% frisk (som er noe helt annet enn 50% ufør), arbeider 20% som brukerkonsulent på Sunnaas sykehus.