Trettheten er den samme, men tiden har vært en god hjelper for å føle bedring.
Som brukerkonsulent på Sunnaas sykehus, seksjon hjerneskader (HS), møter jeg ofte pasienter som har spørsmålet: «Når blir jeg frisk igjen?» Dette kan ingen gi noe godt svar på. Jeg stiller ofte et spørsmål tilbake: «Når vil du si at du er frisk nok?» Da kan svaret være at de ønsker å orke mye mer enn det de gjør i dag – de føler at de har så dårlig kapasitet i tillegg til kognitive utfordringer. Selv har jeg opplevd at tiden er en god hjelper når det gjelder min trettbarhet. Trettheten er nok den samme, men jeg har lært å leve med den på en ny måte. Og det viktigste: Jeg opplever god livskvalitet.
SAMMENLIKNET MEG MED TIDEN FØR HJERNESLAGET
Det tok lang tid etter mitt hjerneslag i 2009 å venne meg til å ha begrenset kapasitet. I de fleste situasjoner sammenliknet jeg meg med tiden før – det vil si før hjerneslaget. Da var resultatet at jeg opplevde begrenset kapasitet – ned mot 40% av hva den hadde vært tidligere. Rutinemessige oppgaver kunne jeg greie omtrent som før, men når hjernen fikk ekstra utfordringer i løpet av dagen visste jeg hva som ville skje: Jeg ville bli «slått ut» dagen etter. (Andre får reaksjonen mens hjernen er i høygir, andre rett etterpå og jeg altså dagen etter.)
SAMMENLIKNER MEG NÅ MED TIDEN ETTER SLAGET
For et drøyt år siden skjedde det en forandring. Jeg følte at jeg hadde større kapasitet enn før. Dette kunne jeg ikke skjønne. Hva hadde skjedd? Løsningen viste seg å være ganske naturlig. Når jeg nå sammenlikner meg med tidligere, relaterer jeg meg til tiden etter slaget. Da opplever jeg en bedring. Dette har skjedd helt ubevisst.
Jeg er ganske overbevist om at tiden rett og slett er min venn. Dette kan kanskje være en fattig trøst til deg som er i en tidlig fase etter et hjerneslag eller annen hjerneskade.