4. Gratulerer! Susanne er ferdig med lappeteppet … og har i tillegg fått gjort mye annet nyttig!
Susanne har fått det til. Med tiden som hjelper, og med enkelte perioder der hun synes arbeidet har stått litt stille, er hun nå i mål. Sengeteppet hun ønsket å starte på ved nyttårstider (se tidligere blogginnlegg) er nå ferdig sammensydd. Målet var å få trent høyrehånden i sterkere grad. Den var svakere enn den venstre etter hjerneslaget for et år siden. Her forteller hun selv om opplevelsene den senere tiden:
ENDELIG FERDIG
«Huset har aldri vært så ryddig før! Som jeg har sagt tidligere, mitt motto er: "Det er aldri så ille at det ikke er godt for noe!" Og det gjaldt denne gangen også.
Endelig er jeg ferdig med teppet. Mamma syns jeg har brukt kort tid, men i mitt hode skulle jeg ha brukt enda mindre tid enn jeg har gjort. Jeg hadde planer om å bli ferdig med teppet før jeg begynte på noe annet, i hvert fall før jeg begynte å jobbe, men sånn ble det altså ikke.
BEGYNNER PÅ NOE NYTT FØR JEG ER FERDIG
Som jeg har erfart en del ganger nå, så har jeg en tendens til å begynne på noe nytt før jeg er ferdig med noe annet. Men i motsetning til før har jeg klart å fullføre noe denne gang. Og det på tross av at det var mye tyngre enn det jeg hadde sett for meg.
HAR GJORT MYE ANNET NYTTIG
Og det jeg har gjort av andre ting er for eksempel å rydde huset. Jeg har gitt bort det som kan gis bort av saker og ting. Naboen har fått det hun vil ha, noen vi er tante og onkel til har fått det de trenger til sin nye leilighet (de trenger alt). Jeg har gitt bort smykker og kosmetikk til veldedighet, og de som vil arve klær har fått så det rekker. Jeg syns jeg har vært ganske flink faktisk.
HAR LÆRT MEG Å FULLFØRE TING
Ellers har jeg så smått begynt å jobbe igjen. Eller det er egentlig ikke jobb enda, men jeg har begynt å trene meg opp igjen på tegneprogrammet jeg brukte før slaget. Men jeg blir veldig fort sliten, så det blir dessverre ikke så lenge av gangen. Det å sy og det å prøve å tegne har gått sakte begge deler, og vært like kjedelig, så jeg har byttet litt på. Men det har gjort at jeg har fullført teppet, så så ille har det ikke vært.
Men det beste har vært at jeg har lært å fullføre ting, og at det har gitt meg en god følelse. Og så har jeg fått litt blod på tann, så jeg har fullført andre syprosjekter også som har ligget en stund. Alt i alt så har det vært en positiv opplevelse.»
Jeg har fulgt Susannes prosjekt fra sidelinjen. Siden hun startet å sy er det hun som har styrt «prosjektet» – også når det gjelder å melde tilbake til meg. Jeg blir veldig glad når jeg tenker på hva hun har fått til. Når hun skriver: «… jeg har fått litt blod på tann…», så viser hun en motivasjon som både hun og familien vil ha både glede og nytte av i tiden som kommer. Sist jeg var hos henne sa hun at hun også skulle begynne å trene igjen, og har tatt kontakt med fysioterapeuten hun har vært hos tidligere. Så lykke til videre Susanne!
Susanne og jeg har snakket om mulige andre prosjekter. Så kjære leser: Kanskje det kommer mer!