Kan DRØMMEN DIN gå i oppfyllelse? Ja, tror du det er mulig?

IMG_7840

Hva er forskjellen mellom disse to utsagnene: «Dette kan jeg gjøre FORDI jeg har hatt hjerneslag!» og «Dette kan jeg gjøre TIL TROSS FOR at jeg har hatt hjerneslag!»? For meg peker «til tross for» på begrensningene, mens «fordi» gir meg tanker og ideer om mulighetene. Om drømmene mine!

HAN KUNNE IKKE SKJÆRE I TRE LENGER
En mann jeg møtte etter et foredrag jeg holdt var svært lei seg fordi han ikke lenger kunne drive med sin lidenskap:  treskjæring. Han kunne gripe med begge hender, men den ene hånden hans var så svak at han var redd for å skjære seg. Stemmen hans, kroppsspråket og blikket hans viste tydelig at dette gjorde ham trist. Jeg spurte ham om det ikke var noe annet han hadde lyst til å gjøre eller noe han også gjorde tidligere og som han nå kunne gjøre mer av. Han rettet seg opp i ryggen, begynte å smile og sa med en langt lysere stemme: «Jo, jeg har begynt å ri!»

Treskjæringen var plutselig et glemt kapittel og han så nye muligheter. Han så noe som kunne styrke hans livskvalitet og som han ellers ikke ville startet med. Og han opplevde at han ble stadig flinkere. Han husket også med glede 30 år tilbake - den gang han red på struts i Afrika. Og han lo!

STYRKET LIVSKVALITET
Jeg har stilt spørsmål til mange om hva som gir dem glede i hverdagen og en følelse av god livskvalitet. Da er det mulighetene og ikke begrensningene som blir trukket frem. Da er det ofte mye positivt å se frem til. En eldre mann sa han nå kunne bruke mer tid på barnebarna, en annen hadde startet med slektsforskning. En dame hadde valgt å bli kunstner, noe hun alltid hadde drømt om og som ga henne nytt livsmot og ny selvtillit.

NÅ FØLGER JEG DRØMMEN MIN
Personlig har jeg alltid drømt om å være i et profesjonelt lydstudio, med profesjonelle musikere og spille inn mine egne sanger. Dette har forblitt en drøm – frem til nå. Etter slaget i 2009 har jeg skrevet mange tekster og melodier og bruker disse også i foredragene mine. Finmotorikken i høyrehånden har jeg trent opp med gitarspill. Tekstene har fokus på mestring og å se de små og fantastiske ting i hverdagen – detaljer som jeg før ikke hadde evnen eller tid til å glede meg nok over.

GLAD FOR Å GI FRA MEG PROSJEKTLEDELSEN
Evnen til å planlegge, systematisere, gjennomføre og kontrollere (såkalte eksekutive funksjoner) er svekket hos meg etter slaget. Dette var også en av grunnene til at jeg ikke kunne gå tilbake til en jobb som krever mye prosjektledelse. Så hvordan kunne jeg tørre å sette i gang med mitt musikkprosjekt? Svaret er John Inge Knudsen. Han er plateprodusent, gitarist og musikalsk altmuligmann. Med ham som prosjektleder og uten en stram tidsplan har prosjektet latt seg realisere. Men det har tatt sin tid, etter prinsippet «veien blir til mens vi går».

En mer fleksibel og tålmodig mann enn John Inge skal du lete lenge etter! Fra en famlende start der jeg ikke hadde så store ambisjoner, er jeg nå utrolig stolt av hvordan sluttresultatet høres ut til å bli. Hadde jeg i starten hatt tanker om at det hele skulle bli så omfattende, hadde jeg nok ikke turt å sette i gang. Derfor har «ett skritt av gangen» vært et heldig prinsipp – som så mye annet i mitt «nye» liv.

PLATEN KOMMER SNART
Innspillingen er ferdig. Og snart kommer platen, i digitalt format og som CD. Jeg har selv finansiert prosjektet og håper at jeg ved salg og konserter kan få prosjektet økonomisk til å gå i null. Min drøm har blitt til virkelighet og har allerede gitt meg mer tro på meg selv. Med tiden til hjelp vet jeg at det meste er mulig.  Og – ikke minst – prosjektet har gitt meg enda bedre livskvalitet.

Hva er din drøm?