Julen 2013 – et viktig sjekkpunkt som viser at jeg er mindre «trett» enn før.

Mange sliter med økt trettbarhet (fatigue*). Fire år etter hjerneslaget er fremdeles begrenset kapasitet min største utfordring i hverdagen. Jeg vet jeg har blitt gradvis bedre, men endringene går sakte og er nesten ikke mulige å oppfatte. Men har jeg blitt bedre på disse årene? Hver jul har jeg muligheten for et lite sjekkpunkt – og også denne gangen har jeg blitt positivt overrasket.

FORUTSIGBARHET
Julen er i vår familie ganske lik fra år til år. Vi feirer julen hjemme med et par gjester, har den samme julestria som de fleste andre, så tar vi en tur på hytta på fjellet i romjulen. Hjemme igjen feirer vi nyttår hos de samme gode vennene.

Det var etter jul andre året etter slaget jeg skjønte at her hadde jeg et viktig, årlig sjekkpunkt. Jeg hadde ikke merket at utviklingen hadde vært så stor i løpet av året, men da jeg kunne sammenlikne med julen før var følelsen en annen. Jeg var virkelig blitt bedre, og ikke minst: Jeg trivdes bedre med livet!

ÅR FOR ÅR BEDRE LIVSKVALITET
Også i år ble jeg overrasket over bedringen fra forrige jul. Særlig opplever jeg at livslysten har blitt enda sterkere, og jeg har snart «glemt» hvordan jeg var før hjerneslaget. Hovedsaken for meg er et liv i balanse og med god livskvalitet - og en følelse av å være der jeg skal være. Ja, her jeg er nå hører jeg til.

FINN DINE EGNE SJEKKPUNKTER
Jeg gir av og til andre slagrammede råd om hvordan de kan sette seg mål og hvordan de kan måle bedring, og finne sine egne sjekkpunkter. En annen «målestasjon» for meg er sesongens første skitur, også den ofte koblet til julen. Balanse og koordinering har vært noen av mine utfordringer, og jeg trener fremdeles en gang i uken med fysioterapeut. Treningen merker jeg tydeligst effekten av på første skitur, etter et drøyt halvt år pause fra snø. For hvert år har jeg følt meg tryggere på skiene og fått mer glede ut av turene. Bedringen kan ikke måles på en skala, men jeg bruker rett og slett magefølelsen som måleverktøy. Den er mer en god nok for meg.

Når det gjelder bedringer av den kognitive kapasiteten, har min deltakelse i forskningsstudien om bruken av det internettbasert treningsprogrammet Cogmed vært viktig for meg. Jeg ser at kognitiv trening er viktig og vil gjerne fortsette med dette. (Les tidligere innlegg om Cogmed (Forskning)).

*«Fatigue er en subjektiv følelse, og den kan beskrives som kroppslig ubehag og redusert funksjonskapasitet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn.» (Helsenorge.no)