Hvem skal jeg velge bort?
Jeg har brukt mye tid på å finne ut hva som sliter mest på hodet mitt og som tapper meg for krefter. Familien på fem rundt spisebordet går fint, da har vi som regel en felles samtale.
Et selskap på 20 mennesker går også bra (merkelig nok), da opplever jeg alle samtalene bare som et sus og kan konsentrere meg om den jeg snakker med.
8-10 MENNESKER RUNDT ET BORD ER VERST
Men 8-10 mennesker rundt et bord blir slitsomt. Med to til tre parallelle samtaler blir hodet mitt raskt fullt. Alle samtalene går rett inn i hodet, uten det tidligere "filteret". Jeg får problemer med konsentrasjonen og har det i det hele tatt ikke bra. Og jeg blir nok ikke så hyggelig å være sammen med.
VALGTE BORT MIN SVOGER OG KONE PÅ JULAFTEN
Julaften to år etter slaget ble på mange måter en test. Jeg hadde for mine nærmeste kommunisert mine utfordringer. Vi er en familie på fem og mine svigerforeldre skulle komme på julemiddag. Det var greit. Da var vi syv og kan holde en felles samtale rundt bordet. Men så kunne min svoger og kone også komme. Det var ikke greit.
JEG SA NEI
Det var en vanskelig situasjon. Men jeg sa nei – og det var heldigvis greit for alle. De var kjente med min situasjon og godtok min forklaring. Jeg kunne senke skuldrene og vi hadde en fin julaften. Nå et par år etterpå er jeg flinkere til å mestre slike middagssituasjoner, så nå er jeg klar for en større julemiddag!