Har jeg selv valgt å alltid svare ærlig, eller kan jeg legge noe av skylden på pannelappen?
Jeg møtte min lege fra Sunnaas sykehus og fortalte at jeg hadde bestemt meg for å være dønn ærlig fremover. Min tanke var at livet er for kort til ikke å vise hva man mener – hver gang. Han godtok min vurdering, men hadde en interessant nyhet til meg.
Det vil si at jeg opplevde at det var en nyhet for meg - den gang tre år etter slaget - fagfolk har visst dette en stund.
KOBLING MELLOM LILLEHJERNEN OG FRONTALLAPPEN
Jeg har tre små blodpropper, to i lillehjernen og en i hjernestammen. Det jeg har visst er at dette påvirker balanse og koordinering. Men legen kunne nå fortelle at det er konstatert en kobling mellom lillehjernen og frontallappen (pannelappen), på tilsvarende måte som mange andre deler av hjernen er koblet sammen.
«SELVREGULERINGEN» PÅVIRKET?
Vår evne til selvregulering er knyttet til pannelappen. En skade kan derfor prege vår evne til selvregulering. Wikipedia: «Mennesker regulerer seg selv i henhold til idealer, mål, andre personers forventninger og andre standarder. I fravær av regulering vil en person respondere til en bestemt situasjon på en viss måte, enten på grunnlag av læring, vane eller tilbøyelighet. Selvregulering forhindrer at denne responsen forekommer og bytter det ut med en annen respons.»
Legen mente min beslutning om alltid å være ærlig kunne være knyttet til en forandring av min evne til selvregulering. Fremfor å vurdere min respons og avpasse den i forhold til menneskene rundt meg, sier jeg altså rett ut hva jeg mener – uansett. Jeg oppdaget ganske raskt at dette kanskje ikke er så lurt i alle sammenhenger!
TELLER TIL TUSEN
Denne nye lærdommen har jeg kommunisert til mine nærmeste. Jeg prøver nå å skjerpe meg, buser ikke bare ut med den første og beste, ærlige kommentaren. Prøver å puste dypt og vente litt før jeg sier noe. Og så håper jeg at jeg tross alt har god nok evne til å regulere min adferd i forhold til andre.