Et lite slag, men mer enn stort nok for meg!
Da jeg fikk hjerneslag i 2009 fikk jeg høre at jeg hadde vært heldig og bare hadde fått «et lite slag». Det hørtes ikke så skremmende ut, selv om det var dramatisk nok å falle om med spasmer da jeg holdt et foredrag. MR-bildet viste tre små blodpropper.
Jeg fikk ingen videre vurdering av alvorlighetsgrad, men ble henvist til min fastlege som skulle bestemme når jeg kunne begynne å arbeide igjen. «Du blir akkurat som før,» var beskjeden jeg reiste hjem med fra sykehuset.
KONSEKVENSENE AV ET LITE SLAG KAN VÆRE STORE
Da jeg etter en stund selv undersøkte hva legene mente med et lite slag kontra et stort, ble jeg ganske overrasket. Jeg var jo langt fra godt fungerende. Etter et lite slag kommer man seg raskt tilbake til en fungerende hverdag. Man kan kle på seg, stelle seg, bevege seg fritt rundt i huset, lage mat, snakke og gjøre seg forstått. Mens etter et stort slag kan man ha problemer med noen av de nevnte dagligdagse gjøremålene.
MITT SLAG VAR STORT NOK
Utfordringer knyttet til det som er over snippen, blant annet kognitive funksjoner og økt trettbarhet blir altså ikke vurdert inn i definisjonen av et lite slag.
Vær så snill, alle dere i helsevesenet: Slutt å bruke ordet «lite» for det jeg og mange andre har slitt med og fremdeles sliter med. Kall det gjerne «slag» og «stort slag», eller gjerne for min del: «stort slag» og «kjempestort slag».