Nå er tiden inne

"Nå lokker stedet på meg,

 det lyser som av tidlig vår.

Først må jeg krysse elven,

en elv jeg ikke så i går."

(Tekst: Jan Schwencke)

1.

Som i en drøm jeg ser det,

et landskap, i et gyllent skjær.

Og dette lys fra stedet,

har kraft som bare finnes der.

Ofte skjult bak gyllen tåke,

kun spredte glimt

har jeg fått se.

Men nå er tiden inne,

jeg må dra, jeg må dra

til dette sted.

2.

Nå lokker stedet på meg,

det lyser som av tidlig vår.

Først må jeg krysse elven,

en elv jeg ikke så i går.

Vinden griper varsomt om meg,

som en god og

gammel venn.

Og nå er tiden inne,

vinden hvisker, hvisker til meg:

”Kom igjen!”

Refr:

Ta meg med,

         du svale vind.

Ta meg med

         til drømmen min.

La meg få se,

         du vind så skjønn

om dette sted er kun en drøm.

3.

Nå er det mørkt som natten,

         naturens toner viser vei.

Lydene – så vakre -

         er det nå

         som lokker meg.

Jeg står med løftet hode,

og følger

         hjertets vei.

Ja, nå er tiden inne,

         troen bærer,

ja, troen bærer meg.

Refr: