Jeg har allerede justert intensiteten på den funksjonelle nevrologiske treningen! Betyr det at den har effekt på meg? (Innlegg 3)
Nå er jeg godt i gang med de fire øvelsene jeg fikk etter mitt ukesopphold ved Klinikk for Alle Nevrosenter i Stavanger for tre uker siden (se tidligere innlegg). Nå skal jeg trene i tre måneder frem til jeg i mai skal ha en ny uke i Stavanger. Da skal treningseffekten vurderes og øvelsene eventuelt justeres. Øvelsene er enkle å gjennomføre og virker i utgangspunktet lite krevende. Men kan de over tid allikevel være virkningsfulle? Så langt har de i hvert fall ført til at jeg opplever at ”noe” er annerledes. To av de fire øvelsene blir presentert i dette blogginlegget.
MÅL: Å ARBEIDE EN HEL ARBEIDSDAG UTEN Å VÆRE SLÅTT UT DAGEN ETTER
Foruten en liten blodpropp i hjernestammen har jeg to små blodpropper i lillehjernen. Undersøkelser viser at en skade i lillehjernen i sterkere grad enn andre steder i hjernen kan føre til en øket grad av trettbarhet (fatigue). En av flere mulige virkninger av den nye behandlingen og øvelsene er knyttet til en bedring av graden av trettbarhet.
Når jeg en dag i uken arbeider som brukerkonsulent på Sunnaas sykehus har jeg satt en grense for meg selv på seks arbeidstimer. Går jeg over dette kan jeg være helt slått ut dagen etter. Dette har jeg flere ganger fått erfare. Mitt håp er derfor å kunne arbeide en hel arbeidsdag (7,5 timer) uten å ha disse ettervirkningene. Dette vil nå være målet på om behandling og øvelser har effekt på meg. Kim Johansen ved Klinikk for Alle har vært tydelig på at ikke alle kan forvente ønsket effekt. Men jeg lever i håpet!
VANSKELIG Å FÅ SOVE FØRSTE UKEN
De fire enkle øvelsene (to av dem presentert her) skal i utgangspunktet gjennomføres 3-4 ganger daglig. Første uken valgte jeg å trene fire ganger daglig. Tirsdager, når jeg arbeider på Sunnaas sykehus, fikk jeg beskjed om å ikke trene.
Jeg har vanligvis lett for å sovne. Etter en uke med øvelser var det noe som var påfallende. Jeg fikk ikke sove! Kroppen var anspent og følelsen var som etter å ha drukket 2-3 kopper kaffe om kvelden - noe jeg sjelden eller aldri gjør.
Jeg ringte Kim Johansen ved Klinikk for Alle og fortalte om første ukes erfaringer. Han fortalte at treningen sannsynligvis hadde effekt på hjernen min, men at intensiteten muligens var for høy. Han foreslo å kutte ned til tre treninger hver dag og dermed la kveldsøkten være. I tillegg til tirsdager skulle jeg la være å trene onsdager, det vil si dagen etter arbeid på Sunnaas. (Les for øvrig Kims vurdering av øvelsene i en egen ramme)
NÅ SOVER JEG GODT IGJEN
Den første uken med trening var rett og slett slitsom. Men etter at jeg begynte å følge rådene fra Kim, sovner jeg normalt om kveldene. Jeg kjenner også at jeg har litt mer overskudd.
Ellers er følelsen i kropp og hode etter tre uker trening litt vanskelig å definere. Men jeg kjenner at ”noe” er annerledes, en slags følelse av ubalanse.
Jeg kjenner igjen denne følelsen. For fire år siden begynte jeg å trene en gang i uken med en fysioterapeut. Generell trening, men med fokus på balanse og koordinering. Lillehjernen og hjernestammen er balanse- og koordineringssenteret i hjernen. Spesifikk trening som dette ga meg i starten en tilsvarende følelse som den jeg nå har – en følelse av ubalanse. En følelse som den gang etter hvert ga seg. Nevrologen mente at det var fordi treningen hadde effekt, og at hodet gradvis tilpasset seg. Jeg håper det samme er tilfelle nå.
SPENT PÅ DE NESTE UKENE
Som sagt aner jeg allerede en endring. Med noen flere ukers trening vil jeg i sterkere grad kunne vurdere om endringene gir noen positiv effekt på min trettbarhet. I tillegg håper jeg at konsentrasjon, svimmelhet og utfordringer knyttet til planlegging, struktur, oppfølging og kontroll (såkalte eksekutive funksjoner) på sikt kan fungere bedre for meg.
Jeg har ikke hastverk, men er virkelig spent på virkningene av øvelsene. Og: Jeg er optimist! Så følg med på neste blogginnlegg. Da presenterer jeg de to siste øvelsene.
På Klinikk for Alle Nevrosenters hjemmeside kan du lese mer om tilbudet deres og også se noen korte filmer som viser mer om undersøkelsene og behandlingen.