Min viktigste avgjørelse var å ikke male meg opp på motorveien igjen.

dsc_0160.jpg

Da jeg i 2010 var på rehabilitering på Sunnaas sykehus fikk jeg anledning til å male, noe jeg ikke hadde gjort på 40 år. Men denne avkoblingsmuligheten i timeplanen skulle vise seg å være viktig i den beslutningsprosessen jeg var inne i. Og ble avgjørende på et viktig punkt: Jeg skulle ikke gå tilbake til jobben min.

Med god støtte av kunstner Ellen Frøysaa startet jeg prosessen. Hun lærte meg om fargebruk og penselteknikk og så satte jeg i gang. Jeg bestemte meg for å male min opplevelse av å falle utenfor min trygge hverdag og ut i det ukjente. Og forhåpentligvis noe om veien videre.

HADDE HAVNET I GRØFTA
Jeg hadde hatt bildet for meg lenge; jeg hadde vært på motorveien sammen med alle de andre – og så plutselig havnet i grøfta. Men da jeg begynte å male malte jeg ingen grøft, men noen løse steiner i verdensrommet. For fra en grøft kan man begynne å krabbe sakte fremover og opp på veien igjen. Men jeg erkjente at jeg måtte ta mot til meg og hoppe fra stein til stein. Men opp på veien ville jeg!

SÅ KOM SOLOPPGANGEN
Parallelt med malingen var jeg inne i en prosess for å teste ut hva jeg kunne greie i forhold til min daværende jobb. Særlig PC-bruk var utmattende. Gjennom testing av dette og funksjoner knyttet til prosjektledelse (blant annet planlegging, struktur, gjennomføring og kontroll) ble det klarere for meg at jeg ikke kunne komme tilbake der jeg hadde vært. Jeg bestemte meg for at jeg skulle frem, ikke tilbake. Men var samtidig veldig redd for det ukjente.

Mens jeg holdt på med disse funderingene malte jeg videre, og fikk det plutselig for meg at jeg skulle male en soloppgang. Da denne var på plass fortsatte jeg med å male steiner og - trodde jeg - veien opp til motorveien. Men så skjedde det merkelige; steinene tok en annen retning og jeg stiplet mine hopp fra stein til stein. Retningen gikk nå vekk fra motorveien og mot soloppgangen.

Da falt puslespillet mitt på plass og jeg bestemte meg der og da for at jeg ikke skulle tilbake til jobben min. Men jeg visste også at det lå noe spennende og positivt der borte, i retning av soloppgangen.

I senere blogginnlegg vil jeg komme inn på flere detaljer knyttet til dette maleriet, blant annet om relasjoner til familie og venner. I mine foredrag snakker jeg mye om dette og et annet maleri, og også om andre kreative teknikker for å synliggjøre usynlige utfordringer.

mestringjan schwencke